Sauda: smelteverket, Allmannajuvet og Sauda skisenter

Sauda ligger lengst nord i Ryfylke, rundt Saudafjorden og fjelltraktene mot fylkesgrensen til Vestland. Tettstedet hadde 4227 innbyggere i 2025, og 92 prosent av kommunens innbyggere bor der. De fleste som kjører hit fra Stavanger-området, kommer langs Nasjonal turistveg Ryfylke – en strekning som tar omtrent to og en halv time.

Det som gjør Sauda verdt turen, er kombinasjonen som er sjelden i Norge: et levende industristed med hundre års smelteverkshistorie, en gruve fra 1800-tallet forvandlet til arkitektonisk landemerke, og et av Vestlandets største skisanlegg rett over tettstedet.

Hva er Sauda kjent for?

Sauda er kjent for tre ting: Sauda Smelteverk, som har vært hjørnesteinsbedriften siden 1913; sinkgruvene i Allmannajuvet, i dag del av Nasjonal turistveg Ryfylke med anlegg tegnet av den sveitsiske arkitekten Peter Zumthor; og Sauda skisenter i Svandalen, Rogalands største alpinsenter. I tillegg har kommunen over 100 km merkede langrennsløyper om vinteren.

Historien henger sammen: gruvedriften i Allmannajuvet fra 1881 til 1899 var det første store industrieventyret, og kraftutbyggingen i Saudavassdraget la grunnlaget for smelteverket som fulgte. Ryfylkemuseet har tre avdelinger i Sauda, blant annet Industriarbeidermuseet, som viser arbeiderfamiliers levekår.

Smelteverket: hva lager de i Sauda?

Sauda Smelteverk ble grunnlagt i 1913 av det amerikanske konsernet Union Carbide Corporation under navnet Electric Furnace Products Company, med produksjonsstart i 1916. I 1923 ble anlegget ombygd for produksjon av ferrolegeringer, og produksjonen økte fra rundt 2200 tonn i 1923 til 85 000 tonn fem år senere.

I dag eies verket av det franske konsernet Eramet – Elkem hadde det fra 1981 til 1999. Anlegget produserer rundt 200 000 tonn manganlegeringer årlig til stålindustrien, det meste til eksport. Det er Eramet Norways største anlegg målt i produserte tonn, med et kraftforbruk på inntil 730 GWh ved full kapasitet.

Nærheten til industrien preger fortsatt tettstedet. Åbøbyen, med sin unike arkitektur fra 1920-årene, ble bygget i forbindelse med smelteverket og er verdt en spasertur om du vil se hvordan industriarbeiderne bodde. Se også historieoversikten for mer om hvordan industri har formet byer i regionen.

Allmannajuvet: gruvene og Peter Zumthor

Sinkgruvene i Allmannajuvet var i drift fra 1881 til 1899. Totalt ble det utvunnet 12 000 tonn sinkmalm, med opptil 168 ansatte på det meste. Gruvedriften ga arbeidsplasser og bidro til at Sauda vokste, men da malmen tok slutt, sto bygden tilbake med ledige hender – helt til smelteverket kom noen år senere.

I dag er Allmannajuvet en av attraksjonene langs Nasjonal turistveg Ryfylke. Anlegget er tegnet av den sveitsiske arkitekten Peter Zumthor og består av parkering, servicebygg, kafé og galleri. Zumthor er kjent for en tilbakeholden, materialbevisst arkitektur, og bygningene i Allmannajuvet er et av få steder i Norge du kan oppleve hans arbeid. Se egen side om Allmannajuvet og turistveien for mer detaljer.

I sommersesongen tilbys daglige guidede turer i gruvene; resten av året kan grupper få omvisning på bestilling. sjekk visitsauda.no for aktuelle tider og priser, siden disse endres fra sesong til sesong.

Sauda skisenter: bakker, heiser og langrenn

Sauda skisenter ligger i Svandalen, i underkant av åtte kilometer fra Sauda sentrum, og regnes som et av de største skisentrene på Vestlandet. Anlegget startet som Sauda Skitrekk i 1968, med en Poma-heis på 800 m. I dag har senteret fem skitrekk med samlet kapasitet på 5200 personer i timen, i tillegg til to skibånd.

Med elleve nedfarter i alle vanskegrader passer anlegget både nybegynnere og mer erfarne. Sesongåpningen varierer med snøforholdene – sjekk saudaskisenter.no for datoer, priser og heisstatus. For langrennsløypene anbefaler Visit Sauda å sjekke oppkjøringen på skisporet.no.

Vil du kombinere ski med andre turer i regionen, kan du se oversikten over turer og fjell – Sauda er også utgangspunkt for fjellturer i traktene nordover mot fylkesgrensen.

Hvordan kommer du deg til Sauda fra Stavanger?

Med bil tar turen fra Stavanger omtrent to og en halv time, langs Nasjonal turistveg Ryfylke. Fra Haugesund er kjøretiden rundt to timer. Du kan også reise med hurtigbåt fra Stavanger (rute 510, ca. 2,5 time) eller med buss fra Haugesund eller Ølen – rutetidene finner du på kolumbus.no, og de endres gjennom året. Se reise- og transportoversikten for generelle tips om å komme seg rundt i regionen.

Fylkesvei 520 går langs Saudafjordens vestside gjennom Sauda og videre over fjellet til E134 i Røldal. Merk at fjellveien er vinterstengt – skal du videre mot Røldal eller Haugesund-området i vinterhalvåret, må du kjøre via E134 og Rv 520 gjennom Vindafjord.

Er veien mellom Sauda og Røldal åpen om vinteren?

Nei. Fv 520 over Saudafjellet er vinterstengt, vanligvis fra seinhøsten til våren. Planlegg ruta deretter, og sjekk status hos Statens vegvesen før du legger ut på fjellet i grensesesongene.

Hva slags dialekt snakker de i Sauda?

Saudadialekten, ofte kalt «Sausisk», skiller seg ut fra andre vestlandsdialekter og har et særegent preg i forhold til nabokommunene. Isolert beliggenhet innerst i Saudafjorden og senere tilflytting fra industrien har begge preget måten folk snakker på. Vil du lese om hvordan stavangerdialekten har utviklet seg, er Sauda et eksempel på at et industristed kan skape sitt eget språklige preg.

Praktisk info før du drar

Turistinformasjonen ligger i Rådhusgata 31 i Sauda sentrum. Allmannajuvet-anlegget har egen parkering, og det samme gjelder skisenteret i Svandalen. Priser for gruveturer, heiskort og utleie er ikke faste – de ligger på visitsauda.no og saudaskisenter.no.

For flere opplevelser i Ryfylke kan Sauda-turen kombineres med resten av Ryfylke eller med klassikerne Preikestolen og Kjerag – begge ligger langs samme turistveg sørover mot Lysefjorden.