Linje 1 · Byen

Gamle Stavanger – de hvite trehusene vest for Vågen

Kort svar

Gamle Stavanger, også kalt Straen, er trehusbebyggelsen i skråningen vest for Vågen i Stavanger sentrum. Området omfatter 173 vernede og restaurerte trehus fra slutten av 1700-tallet og 1800-tallet, og omtales som Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse. Det er gratis å gå rundt, og en spasertur i eget tempo tar gjerne en–to timer.

Stopp på denne siden
  1. Hvorfor heter området Straen?
  2. Hvordan ble Gamle Stavanger reddet fra sanering?
  3. Hvilke gater bør du gå i?
  4. Hvilke museer ligger i Gamle Stavanger?
  5. Hvordan går du rundt – og hvor lang tid tar det?
  6. Gamle Stavanger i dag
  7. Spørsmål og svar
  8. Kilder og kontroll

Gamle Stavanger, eller Straen som stedet også kalles, er den eldre trehusbebyggelsen i skråningen på vestsiden av Vågen. Området omfatter 173 vernede og restaurerte trehus, de fleste oppført på slutten av 1700-tallet og i løpet av 1800-tallet. Det er gratis å gå rundt i gatene, og du kommer deg rundt hele området til fots på én–to timer.

Området omtales gjerne som Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse, mens Foreningen Gamle Stavanger selv bruker formuleringen «Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse».

Hvorfor heter området Straen?

Straen er det gamle navnet på bydelen, og brukes fremdeles av stavangerfolk om de smale gatene opp skråningen fra Vågen. Utover på 1800-tallet ble området befolket av arbeidere, sjøfolk og håndverkere som jobbet i sild- og hermetikkfabrikkene eller til sjøs, og flere fattige familier kunne bo sammen under samme tak.

De fleste husene er hvitmalte, men de varierer i størrelse, stil og utforming. De største husene ligger stort sett innerst i Vågen, der kjøpmenn og redere holdt til, mens husene stort sett blir mindre jo lenger ut i området du kommer. Flere hus har takarker som ble bygget for å utvide boligareal for leieboere – lokalt kalles disse «Stavangerark».

Illustrasjon: Gamle Stavanger
Illustrasjon

Hvordan ble Gamle Stavanger reddet fra sanering?

På 1950-tallet var Straen truet. Etterkrigstidens reguleringsplan, vedtatt i 1946, la opp til totalsanering av hele området. Arkitekten Einar Hedén (1916–2004), senere kjent som «Gamle Stavangers far», foreslo i 1951 å beholde den eldre bebyggelsen i stedet.

Den 13. mai 1953 ga Stavanger bystyre, med fire stemmers overvekt, Hedén ett år til å dokumentere om det var mulig å rehabilitere et område på 35 hus – 33 trehus og 2 murhus. Arbeidet lyktes, og Foreningen Gamle Stavanger ble stiftet 11. november 1957 med Hedén som første formann.

I 1965 vedtok bystyret enstemmig bevaring av 79 bygninger, og i arkitekturvernåret 1975 ble området utvidet til dagens regulering på 154 hus. Samme år ble Gamle Stavanger utpekt av UNESCO som en av Norges bevaringsverdige byer, sammen med blant annet Røros. I dag omfatter området 173 vernede og restaurerte hus – noen få av dem er i tillegg fredet.

Hvilke gater bør du gå i?

Alle gatene i området er tilgjengelige til fots, og du trenger ingen plan for å finne frem – men noen gater er verdt å vite om på forhånd.

Gate Hva du ser
Øvre Strandgate Ligger nærmest Vågen og Torget; her holdt kjøpmenn og redere hus, og bebyggelsen er blant de største
Nedre Strandgate Kjøpmannsgårder fra byens handelstid, blant annet Stavanger maritime museum i nr. 17 og 19
Sømmegaten Smal gate lenger opp i skråningen, med mindre hus og typisk arbeiderbebyggelse
Klausegaten Liten gate i samme stil, med tett trehusbebyggelse

En naturlig rute er å starte ved Torget og Vågen, gå opp gjennom Nedre og Øvre Strandgate og deretter la deg drive videre oppover i de smalere gatene før du returnerer langs vannet. Husk at skråningen er bratt – de største husene ligger stort sett nederst, og gatene blir trangere jo høyere du kommer.

Hvilke museer ligger i Gamle Stavanger?

Det ligger tre museer i området, alle under Museum Stavanger: Norsk hermetikkmuseum, Stavanger maritime museum og IDDIS Norsk grafisk museum.

Norsk hermetikkmuseum formidler byens hermetikkhistorie, og her kan du blant annet oppleve nyrøykt brisling. Museet ligger i en gammel hermetikkfabrikk i Gamle Stavanger og er den naturlige inngangen til historien om hvordan sild og brisling gjorde Stavanger til en industriby – se også egen side om Norsk hermetikkmuseum.

Stavanger maritime museum holder til i Nedre Strandgate 17 og 19, i byens best bevarte kjøpmannsgårder. Her får du byens sjøfartshistorie fra innsiden – se guiden til Stavanger maritime museum. IDDIS Norsk grafisk museum viser trykkerifaget og plakatkunsten som fulgte med hermetikk- og tobakksindustrien.

Åpningstider og priser for alle tre museene må sjekkes hver for seg på museumstavanger.no før du legger ut – de varierer gjennom året.

Hvordan går du rundt – og hvor lang tid tar det?

En spasertur i eget tempo gjennom hele området tar gjerne en til to timer, inkludert stopp. Er du interessert i en guidet byvandring, tilbys dette blant annet som utflukt via Hurtigruten, med varighet på rundt 2 timer og 30 minutter. Priser og tilbud endrer seg – sjekk aktuelle priser direkte hos arrangøren før du bestiller.

Området er også tilgjengelig med rullestol og barnevogn, til tross for den bratte skråningen. Det enkleste er å komme bakfra fra maritime museum-siden, der terrenget er mest behagelig.

Tips: Sommeren er den klassiske tiden – da henger blomsterkurvene langs gatene, og de hvite husene kommer best til sin rett. Men gatene er velholdte hele året, og en kald vinterdag kan du få området nærmest for deg selv. Morgenstunden gir ro og best lysforhold for fotografier, siden gatene ligger vendt mot øst mot Vågen.

Gamle Stavanger i dag

I dag er Gamle Stavanger en av byens største turistattraksjoner og samtidig et av de mest attraktive boligområdene i Stavanger. Her ligger gallerier, håndverkutsalg og småparker, og beboelsen er levende – husene er private boliger, så vis hensyn når du går gjennom gatene.

Er du i byen med mer tid, kombinerer du gjerne Gamle Stavanger med resten av sentrum – se guiden til Stavanger sentrum og oversikten over ting å gjøre i Stavanger. For mer om byens utvikling fra sild til hermetikk og olje, se historien om sildebyen Stavanger og hermetikkbyen Stavanger.

Tips: Vil du vite mer om bevaringsarbeidet og foreningens drift, er gamlestavanger.org den offisielle kilden til områdets historie og husantall.

Spørsmål og svar

Hvor mange hus er det i Gamle Stavanger?

Området omfatter 173 vernede og restaurerte trehus. Noen få av husene er i tillegg fredet.

Hvem var Einar Hedén?

Einar Hedén (1916–2004) var arkitekten som i 1951 foreslo å beholde den eldre bebyggelsen i Straen i stedet for å sanere den. Han ble den første formannen i Foreningen Gamle Stavanger og kalles «Gamle Stavangers far».

Hva er en Stavangerark?

En Stavangerark er en takarke bygget for å utvide boligareal for leieboere. Flere av husene i Gamle Stavanger har slike takarker.

Er Gamle Stavanger tilgjengelig med rullestol?

Ja, området er tilgjengelig med rullestol, selv om skråningen er bratt. Enklest er det å komme bakfra fra maritime museum-siden.

Når er det best å besøke Gamle Stavanger?

Om sommeren, når hengende blomsterkurver pynter gatene. Men området kan besøkes hele året, og en kald vinterdag kan by på en hyggelig og stille spasertur.

Kilder og kontroll

  1. Gamle Stavanger – Foreningen Gamle Stavanger gamlestavanger.org
  2. Gamle Stavanger – lokalhistoriewiki.no lokalhistoriewiki.no
  3. Gamle Stavanger – Fjord Norway fjordnorway.com
  4. A Walk Around Stavanger's Wooden Old Town – lifeinnorway.net lifeinnorway.net
  5. Guidet byvandring i gamle Stavanger – Hurtigruten hurtigruten.com

Endringslogg

  • – Siden publisert i ny versjon og kontrollert mot kildene.

Ser du noe som er feil eller utdatert? Skriv til info@stavangermagasin.net – rettelser føres i loggen over. Slik jobber jeg med fakta.

Illustrert portrett av Emil Andreas Hansen Aas

Emil Andreas Hansen Aas

Emil Andreas Hansen Aas driver Stavanger Magasin og skriver guidene. Hver side bygger på offisielle kilder, og alt som kan endre seg er merket med dato.

Passer godt sammen med