Hermetikkindustrien i Stavanger: fra 1873 til Hermetikkbyen gikk inn

Stavanger var Norges Hermetikkby i over hundre år. Det begynte i 1873, da Stavanger Preserving Co. startet sin virksomhet i Øvre Strandgate 38, og det sluttet i 1982/83, da den siste sardinproduksjonen i byen ble innstilt. I mellomtiden hadde byen opptil 72 sardinfabrikker, tusenvis av arbeidere – mange av dem kvinner og barn – og et helt miljø av etiketttrykkerier som gjorde ordet «iddis» kjent langt utover Stavanger.

Historien om denne epoken henger tett sammen med byens øvrige utvikling, fra sildetiden til sildebyen Stavanger og videre over i oljebyen Stavanger. Se også oversikten over Stavangers historie for hele spekteret.

Når startet hermetikkindustrien i Stavanger?

Den 23. juni 1873 ble Stavanger Preserving Co. etablert av Henrik Finne, Knud Knudsen, Lars Berentsen og George William Groom. Planen var å lage hermetisk mat til byens seilskuter, som trengte proviant som holdt seg på lange turer. Fabrikken lå i Øvre Strandgate 38, innerst ved Vågen.

Det store gjennombruddet kom høsten 1879, da fabrikken lanserte røykte norske sardiner. Dette ble det viktigste produktet i hele den norske hermetikkindustrien, og det var dette produktet byen skulle leve av i nesten hundre år. I Norge ble boksene solgt som «sardiner» – en salgsbetegnelse som tradisjonelt dekket røykt brisling, den lille sildefisken som var råstoffet i bransjen.

Selve fabrikken i Øvre Strandgate 38 ble revet i 1967. På stedet ligger i dag kjøpesenteret Herbarium i Straen Senter-området, rett ved Gamle Stavanger.

Hvor mange hermetikkfabrikker var det i Stavanger?

Tallene varierer litt mellom kildene, men bildet er entydig: rundt 1920 sto Stavanger på topp. I 1929 var tallet 216 i Norge, hvorav 103 i Rogaland. Temaplanen til Stavanger kommune oppgir 60–72 hermetikkfabrikker i byen i 1920.

Fra toppen gikk det jevnt nedover, men bransjen holdt seg lenge.

I gullårene var hele 72 % av industriarbeiderne i Stavanger tilknyttet fabrikker og støttenæringer. Sardinindustrien dominerte byens næringsliv i rundt 100 år – det er dette som ligger bak tilnavnet «Hermetikkbyen».

Hvorfor ble Stavanger kalt Hermetikkbyen?

Etternavnet kom av enkel matematikk: ingen andre norske byer hadde en slik tetthet av hermetikkfabrikker, og ingen annen næring preget Stavanger slik sardinindustrien gjorde. Fabrikkene lå spredt over byen, med tyngdepunkt i Østre bydel – Storhaug – og langs Vågen i sentrum. Ifølge Stavanger kommunes temaplan var Østre bydel datidens største sammenhengende industriområde i Norge.

I mellomkrigstiden var det ifølge forskning.no rundt 80 fabrikkbygninger i byen, som sørget for sardineksport til verden. Mye av det du i dag ser av eldre trehusbebyggelse på Storhaug, er direkte knyttet til industrien: mange av sveitserhusene der ble reist nettopp for å huse hermetikkarbeidere.

Hvem jobbet i fabrikkene?

Arbeidet i fabrikkene var for det meste kjønnsdelt. Kvinnene utførte det letteste arbeidet uten krav til kvalifikasjoner – typisk håndarbeid som å legge fisk i bokser. Mennene sto for røyking, maskinarbeid og kvalitetskontroll.

Barnearbeid var en del av bildet, særlig i tidlig fase. Hos Stavanger Preserving Co. var 25 % av arbeiderne under 15 år i 1900, og den yngste var 8 år gammel. Sesongarbeidet betydde også at bemanningen svingte kraftig – ved utgangen av 1950-årene sysselsatte de omlag 40 fabrikkene rundt 2 000 personer i sesongene.

Norsk Hermetikkmuseum har en egen gjennomgang av fabrikkarbeidernes hverdag, med detaljer om lønn, arbeidsdager og forholdene ute på gulvet.

Hva er en iddis?

«Iddis» er stavangerdialekt for etikett – ordet kommer fra «iddikett» – og er kanskje det mest synlige minnet etter hermetikkindustrien. Etikettene på sardinboksene var ikke bare praktiske merkelapper; de var et konkurransemiddel i en bransje der hundrevis av merker kjempet om oppmerksomheten, både hjemme og i eksportmarkedene.

Etikettene ble trykt ved byens seks litografiske trykkerier, som utviklet seg til en egen liten næring på baksiden av sardinindustrien. I dag er iddisene ettertraktede samlerobjekter, og Norsk Hermetikkmuseum i Stavanger har en stor samling av dem – selve domenet til museet er iddis.no. Se også Norsk Hermetikkmuseum for hva museet tilbyr.

Hvorfor gikk hermetikkindustrien ned?

Nedgangen henger sammen med utbredelsen av kjøleskap og fryseboks, som ga folk helt nye måter å konservere mat på. Da husholdningene ikke lenger trengte boksene på samme måte, sank etterspørselen jevnt over tiårene etter krigen.

Avslutningen kom som et politisk regnestykke. En statlig utredning konkluderte i 1981 med at de gjenværende sardinprodusentene skulle slås sammen til konsernet Norway Foods Ltd., med hovedkontor i Stavanger. Året etter ble den siste fabrikken, Chr. Bjellands sentralfabrikk på Verven, lagt ned. Produksjonen der ble innstilt i 1982/83, samme periode som Norsk Hermetikkmuseum åpnet.

Nedbrytningen av bransjen overlapper i tid med overgangen til oljealderen, der Norsk oljemuseum i dag forteller den motsatte historien: om næringen som tok over som byens store arbeidsgiver.

Hvilke hermetikkfabrikker kan du fortsatt se i Stavanger?

Det finnes i dag trolig 23 bevarte hermetikkfabrikker i Stavanger reist som klassiske industribygg. Minst 52 slike bygninger er revet. De bevarte fabrikkene ligger spredt over byen, med tyngdepunkt på Storhaug og langs Vågen.

Flere av bygningene er vernet, og kommunen har laget en egen temaplan for hvordan det gjenstående miljøet skal forvaltes. Vil du se spor av epoken på egen hånd, er en spasertur gjennom Storhaug kombinert med strekningen langs Vågen og Fiskepiren en grei måte å få med seg både fabrikkbygningene og arbeiderboligene på.

Bussrute 4 går gjennom det gamle fabrikkområdet – ruten har tidligere gått under navnet «Sardinekspressen». Sjekk oppdaterte avganger hos Kolumbus før du drar.

Hvor ligger Norsk Hermetikkmuseum?

Norsk Hermetikkmuseum åpnet for publikum i juni 1982, samme år som den siste sardinproduksjonen i byen ble innstilt – en slags symbolsk overlevering av arven. Museet ligger i Stavanger og dokumenterer hele epoken med maskiner, boksproduksjon og selvsagt iddisene. Åpningstider og billettpriser endrer seg, så sjekk oppdatert informasjon på iddis.no før besøket.

Museet er en naturlig del av byens museumstilbud, ved siden av Stavanger Museum og Stavanger maritime museum, som begge også berører byens sjøfarts- og næringshistorie.

Tips: Kombiner et besøk på Norsk Hermetikkmuseum med en tur gjennom Gamle Stavanger og videre over til Storhaug. Da får du både byens sjøfartshistorie, de bevarte fabrikkbygningene og arbeiderboligene i samme runde.