Storhaug: Stavangers historiske arbeiderbydel

Storhaug ligger nordøst i Stavanger kommune, på halvøya øst for Vågen, Breiavatnet og Hillevågsvatnet, og omfatter i tillegg øyene uten bru- eller tunneltilknytning til fastlandet. Med 18 856 innbyggere per 1. januar 2026, ifølge SSB gjengitt av Stavanger kommune, er dette en av byens tettest bebodde bydeler. Historisk er Storhaug kjent som byens arbeiderbydel – her lå skipsverftene, hermetikkfabrikkene og bryggeriet, side om side med trehusbebyggelsen rundt Pedersgata.

Hvorfor heter Storhaug Storhaug?

Navnet kommer fra gravhauger fra bronsealder og jernalder, ca. 1500 f.Kr. til 800 e.Kr., som ligger på Storhaugmarkå. Den ene haugen stammer sannsynligvis fra 700-tallet, den andre fra bronsealderen. At et boligområde bærer navnet etter gravhauger som er over tusen år gamle, sier noe om hvor lenge det har bodd folk på denne halvøya.

Hva er Varmen i Stavanger?

Området nederst mot sjøen i Storhaug ble på folkemunne kalt «Varmen». Grunnen var enkel: varmen fra støperiene og røykingen av brisling og sild gjorde at det var varmere her enn i resten av byen. Varmen var altså ikke bare et navn, men en fysisk virkning av industrien som dominerte kystsonen. Stavanger, med østre bydel som tyngdepunkt, var en av Norges mest industrialiserte byer på starten av 1900-tallet.

Hvor lå hermetikkfabrikkene i Stavanger?

Hermetikkindustrien ble samlet langs kystsonen fra Banavigå til Lervig, og over 50 fabrikker ble etablert her på begynnelsen av 1900-tallet. I 1910 var 18 fabrikker i drift i Storhaug; ti år senere var tallet økt til 49, de fleste mellom Banavigå og Lervig. Hermes Canning ble for eksempel etablert i 1916 i Haugesundsgata 39.

Du kan lese mer om hele byens hermetikkæra i artikkelen om hermetikkindustrien i Stavanger, og se originalgjenstand fra bransjen på Hermetikkmuseet i sentrum.

Skipsverftene mellom Verket og Lervig

Storhaug ble innlemmet i Stavanger by på 1800-tallet og utviklet seg raskt til byens industrielle sentrum. Mellom Verket og Lervig lå det en periode hele åtte skipsverft. Det største var Stavanger Støberi & Dok, grunnlagt i 1871, som var byens største verft lenge før det ble slått sammen med Rosenberg Mekaniske Verksted i 1931.

Hva er historien til Storhaug allé?

Storhaug allé er en boliggate som går fra Avaldsnesgata i sørøstlig retning til Figgjogata. Navnet ble offisielt vedtatt i 1925, etter Søren Berners landsted Storhaug, og trærne i alleen er ifølge tradisjonen plantet av Berner selv. Gaten er i dag en av de mest karakteristiske i bydelen, med allétrærne som et landemerke.

På Storhaug allé 9 står et vernet våningshus oppført i 1869 og 1890, i en blanding av empire, sveitserstil og nyklassisisme, bygget for nettopp Søren Berner. Byarkivet i Stavanger har skrevet grundig om gatens historie.

Lervig: fra fattigforstad til nytt boligområde

Lervig ble en del av Stavanger ved byutvidelsen i 1878. Da bodde rundt 65 familier med til sammen 275 mennesker der. Senere kom industrien: Tou Bryggeri etablerte seg med bryggerianlegg fra 1899, som ble overtatt av A/S Tou i 1908. Etter at bryggeriet flyttet til Forus på 1980-tallet, kjøpte kommunen de gamle lokalene i 2009 for kulturformål – i dag kjenner du dem igjen som Tou Scene.

I dag bygges Lervigsområdet ut med nye boligblokker der fabrikker og verft sto. Stavanger Tinfabrikk, grunnlagt i 1908, hadde det karakteristiske rundt 60 meter høye Hagltårnet fra 1911. Varmen skole skal bygges der Hagltårnet sto.

Storhaug i dag: trehus, byliv og formidling

Mesteparten av industrien er borte, og området har gjennomgått en tydelig transformasjon med restauranter, barer og boligutbygging. Trehusbebyggelsen rundt Pedersgata og oppover mot Storhaugmarkå er fortsatt selve kjernen i bydelen, og gir et helt annet gatemiljø enn det du finner i Gamle Stavanger på vestsiden av Vågen.

Som en del av byjubileet Stavanger 2025 laget Bård Bjørknes og John Derek Bishop vandreforestillinger for barn om Storhaugs industrihistorie. Storhaug Historielag arrangerer dessuten jevnlig kåserer, blant annet om hermetikkbyen Stavanger – se deres nettside for kommende arrangementer.

Slik utforsker du Storhaug

Bydelen ligger i gangavstand fra sentrum – følg for eksempel Pedersgata østover fra sentrum, og du er midt inne i området. En naturlig rute går fra Breiavatnet via Pedersgata, opp Storhaug allé og ned mot Lervig, der du ser transformasjonen fra industriområde til boligbydel på nært hold. Vil du se mer av byen, finnes det en egen guide til ting å gjøre i Stavanger.

Tips: Vil du se bydelen ovenfra, er Valbergtårnet i sentrum det klassiske utsiktspunktet – men selve Storhaug oppleves best til fots i gatene.

For flere tall og oppdatert statistikk om bydelen, sjekk kommunens fakta-side om Storhaug bydel. Historien om industriepoken er godt dokumentert hos Stavanger kommunes prosjekt om Storhaugs industrihistorie og på ErlingJensen.net, mens Stavanger byarkiv har detaljene om Storhaug allé. Se også oversikten over bydelene i Stavanger for sammenligning med resten av byen.