Alexander L. Kielland – Stavangers store forfatter

Alexander Lange Kielland (1849–1906) er Stavangers store forfatter. Han regnes som en av «de fire store» i norsk litteraturhistorie, på linje med Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie, og hans romaner gir et bredt bilde av 1800-tallets Stavanger – handelsborgerskapet, silda, klasseforskjellene og dobbeltmoralen. I dag møter du ham først og fremst som statue på Torget, midt i byen han skildret.

Hvem var Alexander L. Kielland?

Kielland ble født 18. februar 1849 i Stavanger, i en av byens ledende handelsfamilier. Han tok juridisk embetseksamen i 1871, men det var litteraturen som skulle gjøre ham kjent. Våren 1878 reiste han til Paris, og året etter kom gjennombruddet med novellesamlingen «Novelletter», utgitt på Gyldendal i København.

Han var en sentral forfatter i 1880-årenes realisme og «det moderne gjennombrudd», og fulgte Georg Brandes’ oppfordring om å sette problemer under debatt. I løpet av syv og et halvt år utga han seks romaner, seksten novelletter og fire scenestykker – en av de mest produktive periodene i norsk litteraturhistorie. Kielland døde 6. april 1906 i Bergen.

Hva er Alexander Kielland mest kjent for?

Kielland er mest kjent for de realistiske, samfunnskritiske romanene fra 1880-årene. De mest populære var «Garman & Worse» (1880) og «Skipper Worse» (1882), som begge handler om handelshuset Garman og er inspirert av hans egen familiehistorie fra Stavanger. Bøkene skildrer de store sosiale og økonomiske endringene i byen på 1800-tallet – sosial ulikhet, klasseforskjeller og dobbeltmoral.

Romanen «Gift» (1883) er et angrep på datidens skolesystem og dobbeltmoral, basert på Kiellands egne erfaringer fra latinskolen. Boken var så kontroversiell at bokhandlerne i Stavanger nektet å selge den.

Kiellands viktigste bøker

Fra teglverkseier til borgermester

Kielland var mer enn forfatter. Han giftet seg med Beate Ramsland, og sammen kjøpte de Malde teglverk på Madla utenfor Stavanger, som han drev i ni år til 1881. Teglverket på Madla er i dag en del av byens industrihistorie, og området har egen side her på nettstedet om Madla bydel.

Fra nyttår 1889 overtok han redaksjonen av Stavanger Avis, men oppgav bladet etter ett år. I 1891 ble han borgermester i Stavanger, og i 1902 amtmann (tilsvarende dagens fylkesmann) i Romsdal. Karrieren gikk altså fra handelsborgerskapets egen sønn, via kritiker av samme miljø, til å lede byen politisk.

Hvorfor nektet Stortinget å gi Kielland dikterlønn?

Stortinget nektet i tre år på rad å gi Kielland dikterlønn, til tross for at både Bjørnson og Lie talte hans sak. Bjørnson tilbød også å si fra seg sin egen dikterlønn i protest. Kiellands skarpe samfunnskritikk gjorde ham upopulær hos makthaverne, men striden underbygger bare hvor sentral han var i samtidens kulturkamp.

Hvor står Alexander Kielland-statuen?

Statuen av Alexander Kielland står på Torget i Stavanger, midt i sentrum mellom Stavanger sentrum og Vågen. Den er laget av billedhuggeren Magnus Vigrestad og ble avduket 6. mai 1928, over tjue år etter forfatterens død. Statuen er et av de mest sentrale minnesmerkene i byen, og du passerer den naturlig på vei mellom Gamle Stavanger og Fiskepiren.

I Molde, der Kielland var amtmann fra 1902, står det også en byste av Kielland – laget av den danske billedhuggeren Peder Severin Krøyer og avduket i 1907.

Kielland-ulykken: forfatteren og oljeplattformen

Merk deg at navnet Alexander Kielland også er knyttet til en av Norges største industriulykker: Boligplattformen «Alexander L. Kielland» kantret på Ekofiskfeltet i Nordsjøen 27. mars 1980, med tap av 123 menneskeliv. Plattformen var oppkalt etter forfatteren, men ulykken har ingenting med ham som person å gjøre – han døde i 1906, lenge før oljeæraen. Har du kommet hit på jakt etter informasjon om ulykken, finner du alt om den på Kielland-ulykken i Nordsjøen.

Kiellands Stavanger i dag

Vil du oppleve miljøet Kielland skrev om, er det meste innen gangavstand. Torget med Kielland-statuen var byens handelssentrum, og i Gamle Stavanger og langs Breiavatnet finner du fortsatt 1800-tallets trebebyggelse. For et innblikk i handelsborgerskapets verden fra den tiden Garman & Worse skildrer, er Ledaal og Breidablikk verdt et besøk – begge deler av Stavanger museum.

Byens utvikling fra Kiellands tid og fremover kan du ellers følge i sildefiskeriet i Stavanger, hermetikkindustrien og oljebyen Stavanger. Sammen gir disse epokene bakgrunnen for de samfunnsendringene Kielland selv var vitne til og skrev om. Vil du lese forfatteren selv, kan du finne tekstene hos Bokselskap og Gyldendal, og biografien i Store norske leksikon.

Tips: Start en byvandring i Kiellands fotspor på Torget ved statuen, gå videre gjennom Gamle Stavanger til Vågen, og avslutt ved Ledaal. Da får du både forfatteren, byen han skrev om og handelsborgerskapets miljø i én rundtur.