Stavangers historie – fra bispesetet i 1125 til oljealderen

Stavanger er en av Norges eldste byer, og historien kan fortelles som én lang tidslinje: en sentralgård og handelsplass i vikingtiden og tidlig middelalder, et bispesete fra om lag 1125, en handels- og skipsfartsby gjennom flere hundre år, en sild- og hermetikkby på 1800- og 1900-tallet, og til slutt landets oljehovedstad fra 1972. Her følger du byens utvikling år for år – med de viktigste vendepunktene.

Hva var Stavanger før byen ble grunnlagt?

Myten om at Domkirken reiste seg i et nesten folketomt landskap tidlig på 1100-tallet, er avlivet. Arkeologiske undersøkelser tyder på at det lå en sentralgård på Stavanger allerede på 900- og 1000-tallet, med metallhåndverk og muligens bein- og hornhåndverk i større skala – en såkalt kaupang eller handelsplass. Det vil si at stedet hadde byliknende funksjoner lenge før noe bispesete ble opprettet.

Senest i første halvdel av 1100-tallet sto sannsynligvis to kirker i kanten av gårdsbruket, før Domkirken ble bispesetets kirke. Utover 1100-tallet fikk området rundt Domkirken og ned mot Vågen de kjennetegnene som skal til for at Stavanger blir sett på som by. Du kan se mye av dette materialet på Arkeologisk museum i Stavanger.

Hvorfor regnes 1125 som byens år?

År 1125 regnes tradisjonelt som året for opprettelsen av Stavanger bispedømme og dermed grunnlaget for byen – men årstallet er i virkeligheten usikkert. Historikeren Kolsrud har på grunnlag av tre ulike kilder – kongesagaene, Firenze-listen fra 1120 og Ordericus Vitalis’ skrift fra 1135 – konkludert med at Stavanger bispestol ble opprettet ca. 1125.

Domkirken ble tradisjonelt påbegynt av den engelske biskopen Reinald, antagelig rundt 1125. Middelalderens bispedømme var imponerende stort: Det omfattet Rogaland, dagens to Agderfylker, Hallingdalen i Buskerud, Valdres i Innlandet samt sognene Røldal og Eidfjord i dagens Vestland. Domkirken står der fortsatt, som Norges eneste bevarte middelalderdomkirke og et av landets best bevarte middelalderbygg – se egen side om Stavanger domkirke.

Hva skjedde i bybrannen i 1272?

Bybrannen i 1272 la trolig store deler av byen og Domkirken i ruiner. Det romanske koret brant opp og ble erstattet av et nytt høygotisk kor – det du ser i Domkirkens østre del i dag. Arkeologiske undersøkelser i bykjernen og i domkirkens krypt har påvist brannlag som kan tidfestes til brannen i 1272.

Nyere forskning (Arne Kvitrud, 2024) konkluderer med at bybrannen var i 1272 og at domkirken brant senest i 1275, trolig i samme brann, og at kirkeskipet var alvorlig skadet. Tidligere har noen regnet med flere gjentatte bybranner i middelalderen, men kildene refererer trolig til én og samme brann. Gjenoppbyggingen etterpå var omfattende: Den førte til byggingen eller gjenoppbyggingen av Mariakirken, Bispekapellet, den gotiske utvidelsen av Domkirken og steinkjelleren på Kongsgård.

Kjøpstad, tilbakeslag og gjenreising

Stavanger fikk fulle kjøpstadsrettigheter i 1425. Men 1600-tallet var en hard periode. Kristiansand ble grunnlagt i 1641, og flyttingen av bispesete, stiftamtmann og lagdomstol dit på 1670- og 1680-tallet var alvorlige tilbakeslag. Etter en bybrann i 1684 ble kjøpstadsrettighetene fratatt Stavanger og overført til Kristiansand – men Stavanger fikk dem tilbake i 1690.

Denne perioden av Stavangers historie er godt synlig i bybildet i dag. De hvite trehusene i Gamle Stavanger og de smale gatene rundt Vågen vitner om en kompakt trehusby som vokste frem etter 1600-tallet. Du kan også se Valbergtårnet, som sto vakt over byen mot brann.

Sild, skipsfart og Jærbanen

Gjennom 1700- og 1800-tallet levde Stavanger av handel, skipsfart og ikke minst sild. Perioder med rikt sildefiske langs kysten ga grunnlag for eksport og en voksende handelsflåte. Byen var en typisk kysthandelsby, der Vågen var det naturlige sentrum. Se egen side om sildebyen Stavanger for denne epoken.

Jernbanen knyttet byen til omverdenen: Jærbanen til Egersund (smalsporet) ble åpnet i 1878 og forlenget til Flekkefjord i 1904. I dag er Jærbanen en moderne lokalbane, med dobbeltspor på strekningen Stavanger–Sandnes. Sørlandsbanen ble fullført i 1944 og ga Stavanger sammenhengende togforbindelse østover – se guiden til tog mellom Stavanger og Oslo.

Hvorfor kalles Stavanger sardinbyen?

Landets første hermetikkfabrikk, Stavanger Preserving, ble startet i 1873. Det ble begynnelsen på en industriell gullalder: Rundt 1900 var Stavanger den ledende byen i norsk eksport av fiskehermetikk, og byen ble kjent som «sardinbyen». Epoken er grundig beskrevet på egen side om hermetikkindustrien i Stavanger.

Toppårene var dramatiske. Under første verdenskrig hadde Stavanger 54 hermetikkbedrifter med cirka 8000 ansatte innen byens grenser, som sto for 70 prosent av landets hermetikkutførsel. I 1915 var hvert fjerde voksne menneske i Stavanger sysselsatt i hermetikkindustrien. Hermetikkindustriens dominerende rolle i byen forsvant imidlertid før 1960. Vil du oppleve denne historien på nært hold, ligger Hermetikkmuseet i Gamle Stavanger.

Krig, fly og nyere tid

Stavanger lufthavn, Sola, åpnet i 1937 som den første sivile lufthavnen i Norge. Under andre verdenskrig var Stavanger, med sin strategiske beliggenhet ved kysten og flybasen på Sola, okkupert gjennom hele krigen, og flybasen på Sola ble et viktig tysk utgangspunkt for operasjoner i Nordsjøen.

Etter krigen vokste byen jevnt som handels- og administrasjonssentrum for regionen, men det var hendelser ute i Nordsjøen som skulle endre alt. Tragedien med Alexander Kielland-plattformen i 1980 står for mange som oljealderens mørkeste kapittel.

Når kom oljen til Stavanger?

Oljealderen begynte for alvor i 1972. Statoil (i dag Equinor) etablerte sin virksomhet i Stavanger i 1972, og Oljedirektoratet ble etablert samme år – noe som bidro til at Stavanger ble kalt landets oljehovedstad. Fra å være en by i nedgang etter hermetikkens fall, ble Stavanger på få år et internasjonalt senter for energi og ingeniørfag.

Oljealderen forandret byen grunnleggende: befolkningen vokste kraftig, områder som Forus og Hinna ble utbygget, og byen fikk en ny økonomisk base. Historien fortelles i dag på Norsk oljemuseum ved Vågen – se egen side om oljebyen Stavanger. Oljealderen ga også kulturen ny kraft – i 2008 var Stavanger/Sandnes europeisk kulturhovedstad, og du kan lese mer på siden om kulturhovedstadåret 2008.

Tidslinje: Stavangers historie i korte trekk

Hvordan oppleve Stavangers historie i dag?

Historien ligger tett i bybildet. En spasertur fra Breiavatnet via Domkirken og ned til Vågen tar deg forbi 900 år av byens utvikling på få hundre meter. Stavanger museum – som omfatter blant annet Stavanger maritime museum – dekker fortellingen, mens [[ledaal|Ledaal og Breidablikk viser byborgernes liv på 1800- og 1900-tallet.

Tips: Start i Domkirkens krypt – brannlagene fra 1272 er blant de mest konkrete spor du kan se etter byens største middelalderkatastrofe.

Vil du gå lenger tilbake i tiden, er Hafrsfjord og Sverd i fjell naturlige stoppesteder – og for den som vil oppleve landskapet historien utspant seg i, ligger Ryfylke og Lysefjorden rett utenfor døra.