Oljebyen Stavanger – hvordan byen ble oljehovedstaden

Stavanger kalles oljebyen fordi Norges første store oljefunn, Ekofisk, ble gjort med byen som base i 1969 – og fordi Stortinget i 1972 la både det statlige oljeselskapet Statoil og Oljedirektoratet til Stavanger. Fra det tidspunktet var det offisielle Norge og hele oljenæringen samlet her, og byen ble landets oljehovedstad. Historien fra fattig industriby til rik energiby er den største omveltningen Stavanger har opplevd siden hermetikk-epoken.

Hvorfor kalles Stavanger for oljebyen?

Kallenavnet henger tett sammen med to begivenheter. Først kom Ekofisk-funnet senhøstes 1969, gjort av det amerikanske selskapet Phillips – det første drivverdige oljefunnet på norsk sokkel. Deretter vedtok Stortinget i juni 1972 at det nye, statlige oljeselskapet Statoil og Oljedirektoratet skulle lokaliseres til Stavanger.

Med det lå både næringslivet og myndighetene i samme by. Selskapene fulgte etter hverandre for å være nær Statoil og direktoratet, og allerede i 1974 fantes det 70 oljerelaterte selskaper i Stavanger. Slik ble «oljebyen» et navn byen fikk både utenfra og innenfra, forteller Norsk Oljemuseum.

Hvordan startet letingen etter olje i Nordsjøen?

Veien mot Ekofisk begynte lenge før funnet. Phillips Petroleum søkte allerede i 1962 norske myndigheter om enerett til den norske sokkelen – det fikk de ikke. Året etter fikk derimot Shell, Esso og flere andre selskaper tillatelse til å gjøre seismiske undersøkelser i Nordsjøen.

Første konsesjonsrunde for oljeleting på norsk sokkel ble lyst ut i 1965. Stavanger var allerede da etablert som baseby for letevirksomheten, godt hjulpet av havna og kort vei til flyplassen på Sola. Ordfører Arne Rettedal og skipsreder Torolf Smedvig var sentrale i arbeidet med å legge forholdene til rette for oljeselskapene som ville til byen.

Hva betydde Ekofisk-funnet i 1969?

Da Phillips fant olje på Ekofisk senhøstes 1969, var det avgjørende for at Stavanger ble oljebyen. Feltet lå nær nok norskekysten til at landbasert virksomhet naturlig havnet i regionen, og produksjonen kom raskt i gang: Den første oljeproduksjonen fra Ekofisk startet allerede i 1971.

Etter funnet vokste det fram en hel ny industri rundt byen. I Dusavika i Stavanger og Risavika på Sola ble det bygget kaianlegg, verkstedhaller og administrasjonsbygg for oljenæringen. Du kan se mye av denne historien i dag på Norsk Oljemuseum i havneområdet i sentrum.

Hvorfor fikk Stavanger Statoil og Oljedirektoratet i 1972?

Stortingsvedtaket i juni 1972 var selve vendepunktet. Det nye helstatlige oljeselskapet Statoil og statens Oljedirektorat skulle ligge i Stavanger, ikke i Oslo. De to etatene hadde sine første administrasjonskontorer i Lagårdsveien 80 – i dag er adressene Forus og Ullandhaug.

Etter hvert etablerte Statoil hovedkontor på Forus, og andre oljeselskaper fulgte etter for å være nær selskapet og direktoratet. Flere av dem ligger der fortsatt, på grensen mellom Stavanger, Sandnes og Sola. Statoil skiftet navn til Equinor i 2018, men hovedkontoret står fortsatt på Forus.

Hva er Forus, og hvorfor vokste næringsparken fram?

Forus Næringspark ble tidlig grunnlagt som et interkommunalt selskap med Stavanger, Sandnes og Sola som eierkommuner. Parken ligger strategisk plassert midt mellom de tre byene, med god plass til store kontor- og næringsbygg.

Oljeselskapene og leverandørene etablerte seg her gjennom 1970- og 80-årene, og Forus ble selve motoren i regionens oljeøkonomi. Næringsparken har rundt 3000 virksomheter og om lag 45 000 ansatte. I dag er Forus også kjent for Forus travbane og store handelsområder.

Hva er en condeep, og hvor ble den bygget?

Condeep er betongunderstell til oljeplattformer, utviklet i Norge og bygget i betong. I Jåttå- og Hinnavågen-området i Stavanger ble flere av de store understellene bygget, og Skråtårnet på Jåttå står i dag som bevis på betongteknologien.

Norwegian Contractors bygde til sammen 16 condeep-understell. Det høyeste var Troll A, som ofte regnes som et av verdens høyeste flyttbare byggverk. Verftsindustrien i regionen fikk dermed en ny gullalder etter at skipsbyggingen gikk tilbake.

Hvordan endret oljen byen og næringslivet?

Før oljealderen var Stavanger en relativt fattig industriby. I 1965 lå byen lavt blant landets byer i inntektsforhold. Etter oljeveksten har Stavanger blitt blant landets rikeste bykommuner.

Befolkningsveksten fulgte med. Stavanger hadde rundt 83 000 innbyggere i 1965, etter sammenslåingen med Madla og Hetland, og rundt 140 000 innbyggere i 2015. SSB har siden 1999 regnet Stavanger/Sandnes, inkludert Sola og Randaberg, som Norges tredje største tettsted.

Også boligbyggingen tok helt av. Allerede i 1966 bygde Stavanger på rekordtid boligfeltet Slåtthaug for det amerikanske boreselskapet Ocean Drilling & Exploration Co. (ODECO), og det ble startet en amerikansk skole på Revheim – et tidlig tegn på at internasjonale oljearbeidere var kommet for å bli. Bydeler som Madla og Storhaug vokste kraftig i oljeårene.

Hva skjedde med verftene?

De gamle verftene bygde om til oljeindustri. Rosenberg Mekaniske Verksted, tidligere Moss Rosenberg Verft, gikk fra oljetankskip til gasstankskip i 1970 og ble siden offshoreverft som bygde plattformdekk. Statfjord B-dekket i 1978 ble regnet som verftets «svenneprøve».

Sammen med condeep-byggingen i Jåttåvågen og Hinnavågen ga dette regionen tung industri i en skala byen aldri hadde sett. Du finner mer om denne maritime arven på Stavanger maritime museum.

Hvordan er oljebyen i dag?

Oljebyen har i løpet av femti år forvandlet seg fra utkantby til sentrum i norsk energinæring. Equinor har hovedkontor på Forus, direktoratet for sokkelen ligger på Ullandhaug, og leverandørindustrien strekker seg over hele Stavangerregionen, fra Sola til Sandnes.

Samtidig har byen fått bredere bein å stå på: kultur, mat, reiseliv og utdanning. Universitetet i Stavanger, Sølvberget kulturhus og ikke minst turistmål som Preikestolen og Kjerag trekker folk fra hele verden til en by som en gang var kjent mest for sild og hermetikk – les mer om det i historien om sildebyen Stavanger.

Tips: Vil du se oljebyens historie med egne øyne, start med Norsk Oljemuseum, og ta turen videre til Skråtårnet på Jåttå og Equinor-bygget på Forus. Se også guiden til ting å gjøre i Stavanger.