Mat fra Stavanger – hva som faktisk er lokalt, og hva som ikke er det

Spør du hva som er typisk mat fra Stavanger, er det tre svar som går igjen: sild og kippers fra hermetikkbyens storhetstid, komle i regionen rundt byen, og en moderne restauranttradisjon bygget på lokale råvarer. Sodd og skillingsboller hører derimot hjemme i Trøndelag – det er ikke stavangerske retter, selv om de av og til feilaktig dukker opp i lister over vestlandsk mat.

Hva er egentlig typisk for Stavanger?

Før oljen ble funnet i Nordsjøen var Stavanger en fiskeby som sto og falt med sildefisket. Rundt år 1900 var konservering en av byens viktigste industrier, og den arven preger fortsatt hvordan byen tenker mat: tørking, salting, røyking og fermentering er gamle teknikker som fortsatt brukes på byens beste restauranter, blant annet på Tango. Vil du gå dypere inn i denne historien, har nettstedet en egen side om hermetikkindustrien i Stavanger og en om Stavanger som sildeby.

Kippers – den mest stavangerske retten av alle

Kippers er røkt og hermetisert sild, og har en lang historie knyttet til Stavanger. Retten var ett av de offisielle jubileumsproduktene for Stavanger 2025, sammen med blant annet laks, kveite og sider – altså råvarer byen selv har løftet frem som sine egne. Kippers er med det en av få retter du med god grunn kan kalle stavangersk.

Hermetisert fisk fra Stavanger ble i sin tid solgt under navnet sardin, og byens enorme produksjon av hermetikkbokser er hovedgrunnen til at Stavanger i dag har et eget konserveringsmuseum, Norsk Hermetikkmuseum. Detaljene rundt hvilken fiskeart som ble brukt i de gamle boksene, er det museet som formidler best – se oversikten over museer i Stavanger for praktisk informasjon.

Komle, raspeballer og kumle – hva er forskjellen?

Komle er potetballer servert med salt kjøtt, og er en tradisjon som står sterkt i Rogaland, også rundt Stavanger. Begrepene brukes litt om hverandre: komle og kumle er vanlige navn i Rogaland, mens raspeball er det du oftest hører på Vestlandet for øvrig. I praksis handler det om samme type rett – raspede poteter kokt til baller – med lokale variasjoner i tilbehør.

Skal du smake komle i regionen, er Lura Turistheim i Sandnes et sted som har laget norsk mat fra bunnen av siden 1949. Se også guiden til restauranter i Sandnes for andre alternativer i nærheten.

Hva som er lokalt – og hva som ikke er det

Mye sirkulerer om stavangersk mat som ikke har noe med byen å gjøre. Her er de viktigste rettene sortert.

Lokale råvarer fra Jæren og Ryfylke

Stavanger-regionen er ikke bare fisk. Regionen står for en stor andel av agurkproduksjonen i Norge, og Wiig Gartneri i Orre på Jæren er en av landets største produsenter av tomat og agurk. Fra Ryfylke kommer det også søte saker: Apal sideri på Sæbø dyrker over 7000 epletrær og lager prisvinnende sider og juice. Har du tenkt å utforske området, kan du kombinere det med en tur langs Jæren eller en helg i Ryfylke.

Ost er en annen styrke. Stavanger Ysteri, grunnlagt av Lise Brunborg i 2015, bruker økologisk melk fra Leikvoll Økologiske Gard, og kittosten Konrad ble kåret til Norges beste ost i 2021. På Jæren vant Jærosten fra Voll Ysteri første plass i Det Norske Gårdsostmesterskapet tre år på rad. Se guiden til mat fra Jæren for mer om råvarene sør for byen.

Hvor kan du smake lokal mat i Stavanger?

Pedersgata er byens «matgate», med alt fra takeaway og street food til Michelin-restauranter, vinbarer og middagssteder. Restaurantguiden på pedersgata.no har oversikten. I nedre del av gaten ligger Bellies, omtalt som en av Norges beste vegetariske restauranter, med Michelin-utmerkelse.

Ved Vågen ligger Fisketorget, som har solgt fisk og skalldyr i over 150 år. Fersk fisk og skalldyr serveres hele året, men er best om vinteren. Fiskesuppen er en klassiker her, med over 38 000 solgte porsjoner i 2019. Se også guiden til fiskerestauranter i Stavanger.

Vil du kjøpe lokal mat selv, er Brødrene Pedersen i Breigata 5 en av byens eldste og mest tradisjonsrike matbutikker, med rundt hundre års historie i sentrum. Butikken ligger i området rundt Gamle Stavanger og sentrum.

Restauranter som bygger på den lokale tradisjonen

Stavanger var den første norske byen utenfor Oslo som fikk Michelin-stjerne – i 2016, med RE-NAA. I dag har RE-NAA tre stjerner og drives av Sven Erik Renaa og Torill Renaa ved Skansekaien, med en 22-rettars smaksmeny basert på lokale råvarer. Sabi Omakase har også én stjerne, og det samme har K2 og Hermetikken. Tango, Bellies, Bravo og Söl har også Michelin-utmerkelser. Merk at Michelin-utmerkelsene endres årlig – sjekk oppdatert status i guiden til Michelin-restauranter i Stavanger.

Tips: Vil du forstå hvorfor Stavanger heter hermetikkbyen, start dagen på Norsk Hermetikkmuseum og spis lunsj på Fisketorget etterpå – da ser du hele spekteret i byens mathistorie, fra boks til bord.

Den enkleste måten å oppleve det lokale kjøkkenet på er å ta en spasertur nedover pedersgata ikke lenke – se restaurantguiden Pedersgata fra øvre til nedre del, og stoppe der det lukter best. Kombinerer du byen med andre ting å gjøre i Stavanger, får du mest ut av både maten og byen.